Nye terskelverdier for energieffektive bygninger åpner døren for flere taksonomiforenlige bygg

NVE har på oppdrag fra Energidepartementet utarbeidet nye terskelverdier for hvilke bygg som regnes som energieffektive. Grenseverdiene angir de 15 og 30 prosent mest energieffektive byggene i Norge, og Finansdepartementet og Energidepartementet anbefaler at norske foretak legger disse til grunn i taksonomivurderinger.

28. april 2026 ble terskelverdiene oppdatert. For kontorbygg er den viktigste endringen at terskelen for topp 15 prosent er hevet fra 115,7 til 125 kWh/m². Denne grensen benyttes for å vurdere eksisterende kontorbygg opp mot taksonomiens krav til energieffektivitet under aktivitet 7.7 «Anskaffelse og eierskap av bygninger». For mange gårdeiere kan dette derfor få direkte betydning for hvordan bygg i porteføljen vurderes.

Det er terskelen som er ny, ikke vurderingsmåten

Taksonomivurderingen bygger fortsatt på byggets beregnede vektede leverte energi, som beregnes ved gjennomføring av energimerking av en eiendom. Logikken er den samme som før, nemlig at byggets verdi vurderes opp mot en fastsatt terskel. 

Den nye energimerkeforskriften, som trådte i kraft 1. januar 2026, innførte en ny beregningsmetode der energibærerne vektes med primærenergifaktorer. For fjernvarme er denne satt til 0,45, som vil si at 1 kWh benyttet til oppvarming med elektrisitet teller likt som 0,45 kWh fjernvarme.

Det betyr at en bygg kan defineres som energieffektivt ved resertifisering etter nytt regelverk, selv om taksonomivurderingens grunnlogikk og bygningens egenskaper er uendret. Videre er det innført andre endringer i forhold til både klimasoner og beregningsgrunnlag, som gir endringer uten at nye tiltak er utført.

Hva betyr dette i praksis?

For gårdeiere innebærer endringen først og fremst et behov for en oppdatert vurdering av porteføljen. Bygg som tidligere falt utenfor, kan nå komme innenfor terskelen, enten som følge av oppdatert beregningsgrunnlag eller etter målrettede tiltak. Utover innført vektingsfaktor på alternative energikilder, er det tiltak på bygningskropp og tekniske anlegg som bidrar mest til både redusert reelt energibruk og forbedring av beregnet levert energi.

For at bygg skal være uavhengig av driftsforutsetninger, er det ikke målt energibruk i drift som avgjør om bygget kommer innenfor topp 15 prosent, men den beregnede vektede leverte energien i energiattesten. Tiltak bør derfor vurderes ut fra om de forbedrer både reelt energibruk og energikarakter. 
Skillet er viktig, da mange driftstiltak kan redusere energibruken og være både lønnsomme og riktige, uten at de nødvendigvis gir utslag i energiattesten. Hvis målet er å styrke byggets posisjon i en taksonomivurdering, må tiltakene også påvirke beregningsgrunnlaget.

Hva bør gårdeiere gjøre nå?

For gårdeiere er det særlig tre spørsmål som bør avklares:

1. Hvilke bygg er nå innenfor eller nær den nye 15 prosent-terskelen?

   Med den nye grensen på 125 kWh/m² kan flere kontorbygg være aktuelle enn tidligere. Første steg bør være å identifisere hvilke bygg innenfor porteføljen som allerede er innenfor, og hvilke som ligger tett opp mot terskelen. Etter ny energimerkeforskrift kan enkelte bygg også komme innenfor ved resertifisering med ny energimerkeforskrift.

   For lagerbygg, som faller inn under kategorien "lett industri, verksteder", er topp 15 prosent-grensen økt fra 133,1 til 160 kWh/m². Her vil belysning, tetthetsmåling og lokal solstrømproduksjon normalt være relevante tiltak med ønsket effekt. 

2. Hvilke tiltak gir effekt i energiattesten?

   Dersom et bygg ligger nær terskelen, bør tiltak vurderes. Da er det avgjørende å prioritere tiltak som påvirker beregnet vektet levert energi, altså tiltak som faktisk gir utslag i energiattesten.

3. Er dokumentasjonen god nok?

   Når taksonomien brukes i rapportering, finansiering og transaksjoner, blir dokumentasjonen viktig. Det er ikke tilstrekkelig å vise til god drift eller lavt målt energiforbruk dersom dette ikke støttes av et riktig og godt dokumentert beregningsgrunnlag.

   Byggets faktiske kvaliteter og forutsetninger bør dokumenteres så presist som mulig. Vi ser ofte at det brukes sjablongverdier eller erfaringstall, for eksempel for lekkasjetall basert på byggeår, uten at senere oppgraderinger tas inn i vurderingen. Dette kan gi dårligere energikarakter enn nødvendig og feil beslutningsgrunnlag.

Hvordan Malling & Co Energi og miljø kan bistå

De nye terskelverdiene en viktig justering for eiere av kontorbygg.  Hevingen av terskelverdi gjør at flere bygg kan bli i samsvar med taksonomien på aktiviteten eierskap.

For eiendomsaktører kan det være uklart hvilke bygg som kvalifiserer, hva som må dokumenteres, og hva som faktisk monner.

Malling & Co Energi og Miljø bistår eiere, investorer og forvaltere med faglige vurderinger av energieffektivitet, taksonomikrav, energiattester og dokumentasjon. Vi kombinerer spisskompetanse innen energi og miljø med kunnskap og erfaring for eiendom generelt, og bistår kundene våre med å gjøre gode, dokumenterbare og verdiskapende valg.

Ta kontakt hvis du har spørsmål om hvordan dette påvirker din eiendom eller portefølje, eller har konkrete eiendommer vi bør se nærmere på.