Opptakten til en ny Energimerkeforskrift - synket med EU sin taksonomi

 

Som nevnt i tidligere artikler, har det vært mye frustrasjon i deler av bransjen relatert til annerledeslandet Norge når det kommer til synet på energifleksibilitet og bygningsoppvarming.

NYE SIGNALER – ER NISSELUA PÅ VEI AV ?

Norge er et av få land som i stor grad benytter ren elektrisk kraft til oppvarming av bygg. Dette er i beste fall et stort sløseri, da elektrisk strøm er ren eksergi (se faktaboks) som skal benyttes til langt viktigere formål enn oppvarming (PC-er, lys, vifter, kompressorer, elektrifisering av kjøretøyer mm). Den siste tiden har vist at ren kraft ikke lenger er noe man kan sløse med, da etterspørselen er større enn tilbudet.

 

EKSISTERENDE ENERGIMERKEORDNING

Ordningen består av en energikarakter fra A – G, samt en oppvarmingskarakter fra Grønn – Rød, der rød oppvarmingskarakter forteller at bygget enten har fossil oppvarming eller benytter elektrisk strøm til oppvarming. Siden det for lengst er forbudt med fossil olje eller gass til oppvarming, vil en rød oppvarmingskarakter i praksis bety et elektrisk oppvarmet bygg med elektriske panelovner, elektriske ettervarmebatterier for ventilasjon, varmekabler etc.

Utfordringen er at det er ingen som har brydd seg særlig om denne oppvarmingskarakteren, og dermed har man videreført praksisen med å i stor grad benytte strøm til oppvarming. Det faktum at gårdeier dermed er bundet på hender og føtter til å benytte strøm til dette formålet, uavhengig av tilgjengelighet og pris, er viet lite oppmerksomhet. Unntaket er selvfølgelig siste periode med svært høye kraftpriser som har slått hardt inn på felleskostnadene.

LES OGSÅ: Taxonomi-compliant. Hva betyr det i praksis? 

SIGNALER OM NY ENERGIMERKERFORSKRIFT

De signalene som nå sist kommer fra Norges vassdrags- og energiverksdirektorat (NVE), som har utredet dette på vegne av Olje- og energidepartementet, viser at ny Energimerkeforskrift i større grad skal samspille med EUs taksonomirammeverk.

Dette er svært gledelig, og vi noterer oss følgende forslag til vesentlige endringer som drar i riktig retning;

1. Det foreslås at energikarakteren beregnes på grunnlag av netto levert energi;
   1. Dette innebærer at det skal gjøres et fratrekk for energi produsert på bygningen eller på eiendommen.
   2. I motsetning til tidligere, vil altså eksport av energi til strømnett eller fjernvarmenett inkluderes i beregningen, så fremt det finnes en avtale for salg.
2. Man introduserer vektingsfaktorer mellom ulike energibærere;
   1. Dette åpnet EU for til erstatning for tidligere introduserte primærenergifaktor.
   2. Primærenergifaktoren har for øvrig Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) allerede besluttet at skal settes lik 1,0 for alle energibærere !
      1. Dette for å svare ut et ennå ikke implementert EU-direktiv vedr. bygningers energiytelse anno år 2010.
      2. Når man endelig tar tak i dette minst 10 år for seint, beslutter man i praksis en faktor som er nøytral og benytter seg derfor ikke av vektingsverktøyet.
   3. Bruker man disse vektingsfaktorene fornuftig, vil man sikre en ordning som både er tilpasset EU, det norske energisystemet og ikke minst er forståelig for folk flest.
3. Man fjerner oppvarmingskarakteren, og erstatter denne med nevnte vektingsfaktor;
   1. Dette forenkler ordningen og gjør den lettere å kommunisere.
   2. Oppvarmingskarakteren har ikke hatt noen praktisk betydning frem til i dag, og spesielt ikke etter at oljeforbudet kom.
4. Det foreslås lik innbyrdes avstand mellom energikarakterene (A – G);
   1. Dette vil gjøre energimerkeordningen mer relevant for eksisterende bygninger.
   2. Endringen gir større insentiver for å strekke seg ut over dagens energikrav til bygninger.

VÅRE REFLEKSJONER

Nå må vi bare håpe på at fagmiljøene NVE og Enova holder stand med god støtte av Multiconsult m.fl, og på modige politikere som evner å koble Norge tettere på EU også på dette området. Man kan sikkert være både for og imot et Norsk medlemskap i EU, men det er vanskelig å være imot EU sine imponerende initiativer for et mer bærekraftig samfunn (Green Deal, Taksonomien, kvotehandelssystemet for CO₂ mm).

Energimerket er, og vil i tiden som kommer, bli et svært viktig verdipapir. Da må den Norske ordningen være harmonisert med EU og forståelig for de fleste.

De grepene som foreslås vil sikre nettopp dette, og jeg nevner et par eksempler;

• Det vil bli lønnsomt å sikre økt grad av energifleksibilitet for oppvarmingssystemene i bygg;
  • Det blir slutt på å rive ut gamle vannbårne anlegg og erstatte disse med elektriske løsninger.
  • Rehabiliteringer vil ha økt fokus på energifleksibilitet (vannbårne systemer som radiatorer, vannbårne etter varmebatterier for ventilasjon mm).
• Økt omfang av energifleksible bygg, vil sikre muligheten for å utveksle termisk energi mellom bygg og systemer;
  • Det være seg fjernvarme eller nærvarme;
    • Fjernvarme er ikke en energibærer, men en energifleksibel infrastruktur som kan nyttiggjøre seg av mange ulike energibærere.
    • Inklusive ta vare på overskuddsvarme, som ellers ville gå til spille.
  • Fjernvarme/nærvarme vil komme likt ut med oppvarmingsløsninger basert på elektrisitet til lokale varmepumper grunnet foreslått vekting.
  • Ordningen sikrer teknologinøytralitet.
• Styrket insentiv for egenproduksjon av energi på bygget;
  • Lokale varmepumper reduserer omfanget av kjøpt levert energi (strøm og/eller termisk).
  • Lokale solstrøm-anlegg reduserer kjøpt levert energi fra nettet (elektrisk strøm).
• Eldre bygg med store mengder bundet og tilnærmet nedskrevet CO₂, vil bli mer attraktive;
  • Nybygg har tilnærmet det doble CO₂-avtrykket som rehabiliteringer grunnet CO₂ fra materialer.
  • 85% av den bygningsmassen vi skal måles på i år 2050 står der allerede.

Vi velger å fortsatt være optimister på vegne av bransjen og er spente på veien videre. 

LES OGSÅ; Full oversikt over BREEAM-systemene (BREEAM-NOR og BREEAM IN-USE)

Vi har også produsert en e-bok som skal hjelpe gårdeiere med lønnsomme energi- og miljøtiltak for næringseiendom.

I e-boken kan du blant annet lese om:

• Hvilke krav knyttet til energi og miljø må man oppfylle som gårdeier?
• Hvor bør man starte?
• Hvilke sertifiseringer anbefales?
• Hvordan Oslo Pensjonsforsikring arbeider med energi og miljø i Sørkedalsveien 8
• Hvorfor viktigheten av bestillerkompetanse er avgjørende
• Hvordan en miljøavtale mellom gårdeier og leietaker kan sikre rettferdighet

Malling & Co Energi og miljø

Trenger du rådgivning i forbindelse med bærekraftvurderinger eller sertifisering av eiendom, så ta kontakt med Malling & Co Energi og Miljø. Vi kan gi råd og veiledning i forhold til hva det grønne skiftet betyr for deg som byggeier og utvikler av eiendom. Hvilke muligheter som finnes og hvilke strategiske valg som bør tas for å være attraktiv for fremtidens leietakere.